Ferieinnspurt, fyllekjøring og fedre…

Bergen
Sommerferien er på hell, og siste del av den blir tilbrakt hos Bittelille,Rub og Aimee på Sunnmøre. Jeg skulle ta fly fra Bergen til Vigra, så jeg tok meg et par dager i Bergen i forkant. Jeg kom opp på lørdagen, heiv fra meg tingene hos Einar, og stakk til Pelle litt utpå ettermiddagen. Jeg fikk en hvitvin i forskuddsbursdagsgave, og den måtte jo knertes. Vi stakk på fest etter det, men slutten av festlighetene er av diverse grunner strøket fra kalenderen. Uansett, da jeg kom “hjem” fant jeg ut at jeg hadde glemt nøklene, jeg prøvde å ringe Einar, men han sov tydeligvis riktig så søtt, og jeg visste han ikke kom til å våkne på mange timer ennå, så den eneste løsningen jeg så var å  klatre opp på bosspannet og prøve å komme meg  inn det åpne vinduet. Midt i sentrum. Jeg klarte det, men det var sikkert et par blikk ute og gikk, sammen med tanken “..skal jeg ringe politiet…?”. Uansett, søndagen gikk meget rolig for seg, det blir vel sånn etter festligheter to dager på rad (hadde nemlig en veldig fin tur ut i Haugesund før jeg stakk også, – hvor slutten av festlighetene overhodet ikke er strøket fra kalenderen…). Så mandag; Sunnmøre stod for tur. Jeg merket at det er lenge siden jeg har tatt fly, for da jeg stod i kassa og skulle betale for min faste flyturfølgesvenn, – Illustrert vitenskap, – fikk jeg hakaslepp over at prisen har kommet opp i 76,50,-. What the,  76,50,- for lettspiselig underholdning , riktignok holder det hele turen, i motsetning til en avis, som man klarer å lese ut før flyet i det hele tatt har lettet… Uansett, alt var så mye meget bedre før, også prisen på Illustrert vitenskap, med mindre jeg har fått et snev av Alzheimers.

Sunnmøre
Da jeg hadde kommet meg til Vigra gikk turen etter en times venting videre til Valderøya pr buss, og så med båt fra Valderøya til Hareid, hvor jeg ble plukket opp av Bittelille og Rub. Det bar rett “hjemom” (jeg har en uvane med å si “hjem” uansett hvor jeg er. Så lenge jeg overnatter der er det “hjem”. “Wherever I may roam, where I lay my head is home”), og så videre i bursdagsselskap til Thomas. Av en eller annen grunn havner jeg her oppe hver gang det er bursdag i familien til brorsan til Ruben. Så, en dag videre, 11. august, – min egen bursdag. Det første som tikket inn var en forskuddsmelding fra Kjetil, som gratulerte på forskudd siden han var for trøtt til å holde seg våken til urviseren bikket over midnatt. Det første som tikket inn etter midnatt var en bursdagsninja fra Jørgen T. (haha!), etterfulgt av Lene som ringte og sang bursdagssang for meg (…heldigvis er hun ikke lengre så tonedøv som da vi var små, hun synger faktisk helt kurant nå fant jeg ut). Hun hadde som mål å være først, og det klarte hun, siden jeg ikke så bursdagsninjaen før etter å ha hørt bursdagssangen til Lene. Utover dagen ringte Heidi og sang bursdagssangen for full hals hun også, – mens hun gikk i Haraldsgaten, så halve Haugesund fikk det med seg. Jeg og BitteLille stakk til Ulsteinvik, hvor vi inntok bursdagslunsj på/hos KaffiKari, og jeg må skryte av den lille kaféen på det lille stedet; cappuccinoen var ikke allverdens, men Club Sandwich’en med amandinepoteter var vel verdt turen! Etterhvert bar det hjem, og jeg fikk servert hjemmelagde kjøttkaker (hvem trenger en mor når man har Bittelille som lager verdens beste kjøttkaker!?), og etterhvert caffe latte-kake. Mmmhm! Jeg var uten nett den dagen, og fikk store øyne da jeg sjekket fjasebokendagen etterpå, – med evig mange bursdagshilsener. Takk til alle sammen, og spesielt søte Bittelille for en fin bursdag!

Ellers er det late dager på landet. Jeg må si jeg gleder og gruer meg til å komme i gang med trening igjen, har vært lite av det i sommer, har sikkert klart å legge på meg fem kg, men, – går fort av igjen, og kondisen trenger å komme seg noen hakk, mjehe. Vi har vært i Ulsteinvik noen ganger, tar ikke mer enn fem-ti minutter med buss. Sist gang jeg var her oppe, i mars i fjor, hadde bådde jeg og Bittelille “Sunshine Reggae” på hjernen, fortrinnsvis når vi stod og ventet på bussen, denne gangen var det “Here comes the summer sun”-greia av Texas. Radioen stod på i bussen den ene dagen, “Jenter” av DiDerre ble spilt, og BitteLille og jeg klarte ikke holde munn, så vi satt og trallet og sang litt for oss selv på den, mens bussjåføren fant det for godt å knipse takten. En særdeles liten, intim spontankonsert helt for oss selv, just one of those moments.

Generelt tankespinn
Ellers, generelt tankespinn: det har blitt litt jenteprat også, som får meg til å tenke litt på saker och ting. “Give and get” er et fint konsept, og å se ting fra andres sider også. Jeg får egentlig litt fnatt av tanken på forhold når jeg hører om problemene som dukker opp, men så tenker jeg at jeg faktisk ofte har et annet perspektiv på ting enn det de som forteller om problemene eller “problemene” har…  Jeg har også tenkt på dette med sjalusi. Jeg pleier å si at jeg ikke blir sjalu, men det er en sannhet med modifikasjoner, for om jeg blir en töddel sjalu trekker jeg meg, i stedet for å bli sint og frustrert og “kjempe” imot. Det er litt “choose your battles”, og har jeg en grunn til å bli sjalu så er det ikke verdt energien det drar. Har sikkert med tidligere erfaringer å gjøre. Uansett, generelt tankespinn, får heller spinne i dybden på det senere, for nå renner tiden ut før bussen til Ulsteinvik skal gå. Avslutningsvis: jeg korrekturleste masteroppgaven til Voiperkele for noen måneder siden, det ble visst lit stuk med tegn og slikt som stod igjen etter mine kommentarer i oppgaven, og det gjorde det ekstra nervepirrende for ham, men nå kan jeg si: GRATTIS MED MASTERGRADEN, Voiperkele!

“Skal bare, skal bare”, sa Albert Åberg
Okei, Bittelille er som jenter flest; ting tar tid, og plutselig var hun ikke klar til å ta bussen likevel. Jenter og Albert Åberg; “skal bare, skal bare”. Jeg fikk en telefon fra Thor nettopp. Thor-i-et-nøtteskall, gir litt faen i verden, og seg selv. En av de siste tingene jeg sa til ham var at han skulle ta vare på seg selv, men neida… Da vi satt i nevnte bursdagsselskap på mandagen fortalte de om en herre med samme etternavn som Thor som hadde fyllekjørt og kræsjet i bilen til Rub sin bror. Jeg sendte en melding til Thor om det, da han har nevnt at de har slekt her oppe. Vel, i går ble Thor tatt med promille. Jeg kan ikke fordra fyllekjøring, og heldigvis krasjet Thor ikke i alle fall, but still. Det er en ting at man er til en fare for seg selv, men verre er det at man er en fare for andre som fares på veien… De hadde vært fire politimenn for å holde Thor fast for å ta blodprøve (…sprøyteskrekk…), og nå ryker vel lappen og det hele. Men tar Thor det så tungt? Nope! “Jaja, shit happens…”, livet går videre…

Nils Pusekatt
Apropos: Jeg har en annen kompis som fyllekjørte en gang, mens jeg pratet i telefonen med ham. Vi skal ikke nevne navn, så la oss kalle ham… Fjærulf. Fjærulf hadde vært på byen med sin bror og noen kompiser, og ville på nachspiel hos broren. Vi snakket sammen mens de tok taxi, og vel fremme fant broren ut at han ikke ville ha noe nachspiel siden han skulle på jobb dagen etterpå. Fjærulf ville derfor heller ikke overnatte hos broren, og ville hjem. “Jeg ringer deg opp om to minutter!”. Fem minutter etterpå ringer det, jeg hører rare bakgrunnslyder, og plutselig noe mumling om blinklys, med påfølgende blinklyslyder. Jeg skjønner plutselig hva som foregår, så jeg spør… “Fjærulf, er du ute og kjører?”. -”Nei, en kompis kjører meg hjem”, -”Jahadu, hva heter han?”, -”Nils…”, -”Hva heter han til etternavn…?”, hvorpå Fjærulf presterer å replisere med “Pusekatt…”. Han fikk høre om ham og Nils Pusekatt dagen derpå, og han var ikke så veldig høy i hatten, og har lovet dyrt og hellig å aldri la Nils Pusekatt kjøre ham hjem igjen. Jeg håper virkelig han holder det…

Mer tankespinn… fedre og rettigheter…
Okei, nå har man kommet hjem igjen fra kafétur i “Vik”, og etter å sittet og hørt på prat om NAV og dumme fedre og foreldrerett og slikt, er jeg rett og slett sliten i hodet. Thank heavens at jeg og faren til poden min greier å samarbeide på et veldig greit nivå… Det er et par ting med dagens lovgiving som irriterer meg – på andres vegne, og en av de jentene som satt på kaféen i dag sa det så greit; “Det er jo egentlig litt stygt å si det, men som mor har jo jeg det aller meste av rettigheter, og loven på min side”, og avsluttet setningen med latter og et stort glis.  Kjenner jeg ikke orker å ta tak i hele diskusjonen nå, får ta det ved en senere anledning, jeg vil bare si kort; det finnes fedre som stikker kjepper i hjulene for samarbeid, og det finnes vel så mange kvinner som gjør det samme, og eksemplarer fra begge sider hvor barnet blir brukt som våpen mot den andre part. Uansett hvem av partene som gjør det står det så lite respekt av det at det er til at græde af. I mange tilfeller ville barnet eksempelvis hatt det bedre hos far, men siden mor har lov og rett på sin side blir det ofte vanskelig. Jeg sa ikke så mye der og da, igjen – choose your battles, det er ikke alle steder en slik diskusjon går inn uansett. (Jeg har en liten følelse av at jeg og herr Mastergrad-i-spesialpedagogikk kanskje kunne hatt en lang diskusjon på dette…). Hepp!