Flashbacks…
Da jeg våknet opp på søndag hadde jeg tre ubesvarte anrop, med tidsstempel i sju-tiden. Fra optimisten Thor – som tydeligvis tror jeg er våken en ugudelig tidlig søndagsmorgen, og som jeg ellers ikke har hørt fra på tre lange og sju brede. Jeg sendte ham en melding, fullt bevisst på at det kunne ta alt fra to minutter til to måneder før jeg fikk svar på den. Hvilket jeg synes er helt greit, for han har samme forventning til meg og mine svar, og likevel er alt i skjønneste orden for oss begge. Grei ordning. Jeg fikk i grunn aldri svar på meldingen, for i dag ringte han i stedet. Jeg har ikke pratet med ham på telefon på et halvt år eller deromkring, og ikke møtt ham siden dagen han flyttet fra Bergen, og det er gudbedre meg snart halvannet år siden.
En riktig hyggelig samtale ble det, med prat om Bergen og savnet av byen, at vi vil tilbake, oppdatering på det siste halvåret, litt prat om favorittboken vår, om hvordan våre respektive nåværende bostedsbyer er, og at det var godt å snakke med hverandre igjen. Vi fant endog ut at vi plutselig har en felles bekjent nå, hvilket var litt morsomt, for han fortalte ikke navnet hennes, men jeg kjente henne igjen på beskrivelsen. Han inviterte meg nedover til Kristiansand, og jeg tror jaggu at jeg skal slenge meg på det tilbudet! Jeg har i grunn smilt ever since samtalen, mimret over alle de fascinerende samtalene og diskusjonene vi har hatt tidligere, turene på byen hvor vi har klart å bli kastet ut fra ethvert sted vi har entret, over hvor brutalt ærlig den fyren kan være, men hvor vanvittig befriende det er. Enda en bit av meg selv falt på plass igjen. Nice!
Rååsa presanger…
Heidi har siden første gang hun så mobilen min forbundet meg med fargen rosa. Dessverre. Jeg er så lite “rååsa” som man nesten kan bli, men siden jeg på eksellent vis klarte å utilsiktet dumpe den gamle mobilen min i snøen i to timer, og måtte skaffe meg ny telefon, ble det en rååsa som – i utgangspunktet – midlertidig løsning. Problemet er at så lenge ting funker ser jeg ikke hensikten med å kjøpe ny. Og den funker, så den får heller bare være rååsa. Saken ble ikke bedre da jeg plutselig hadde lebepomade som var rååsa, og notatboken min inneholdt rååsa sider (..den har forøvrig blå og grønne og oransje også, men ingen har kommentert dem). En kompis av Heidi spanderte champagne på byen, og først dagen etterpå gikk det opp for Heidi at den var rååsa, og jeg fikk da en sms om at jeg hadde drukket rååsa champagne dagen i forveien. Hun har nettopp returnert fra seilferd med Statsraad Lehmkuhl til Orknøyene, og gjett hva hun kom hjem med… Yes, rååsa presanger!
