På lørdagen våknet vi begge relativt sent, men jeg var oppe noen timer før Thor og stakk og handlet. Været var ganske greit, så vi stakk opp i Baneheia på kveldingen med hver vår pils i bagasjen (…og så lærte jeg hvor Baneheia var også, selv om jeg før har bodd på Quart-campen rett oppe i høgget). Vel i Baneheia fant vi ut at badetemperaturen måtte testes, men i mangel av medbrakt badetøy fikk det gå i Adams drakt. Thor var pingle og tilbrakte under ett minutt i vannet, mens jeg tok meg en god svømmetur. Helt kurant temperatur, selv om solen hadde gått sin vei og vinden blåste smålig friskt. Etter litt vindtørking gikk ferden videre til byen for litt mer sightseeing, og så skulle vi møte Hans og ta en liten båttur med ham.
Hans hadde kjølebag med øl med, så da var det på’an igjen. Vi lå og duppet ved Fiskebryggen mens vi ventet på ei venninne av eksen til Hans (lang historie), og da hun var vel ombord tok vi en tur utpå sjøen. Hans fikk det for seg at vi skulle ut til ham, så da seilte han likeså godt ut til Ternevigå, før det viste seg at denne venninnen skulle sitte barnevakt, og var pissesur over at båtturen tok denne vendingen, for plutselig var det altfor langt å komme seg til barnevoktingen med taxi. Klokken nærmet seg midnatt. Thor bestilte taxi, vi fikk Hans hjem, og Hans ba taxisjåføren trekke ekstra så vi kom oss til byen for hans regning, siden det var hans feil at vi hadde endt opp langt ute i helsike, Thor ikke hadde stort på seg, jeg hadde ikke penger, – vi skulle tross alt egentlig bare ta livet med ro i Baneheia med en pils, men endte opp på båttur, – og Ariel mente hun heller ikke hadde nok. Vi stoppet ved en bensinstasjon for at Ariel skulle kjøpe seg noe mat (…hun som ikke hadde penger…) før hun skulle barnevokte (..hun var den av oss som skulle lengst…), og oppdaget at taksameteret fortsatt rullet og gikk. Vi spurte sjåføren om han ikke hadde trukket de ekstra kronene Hans ba ham om å gjøre, og han blånektet for at Hans hadde ytret noe i de baner. Jeebes. What to do? Thor så for seg å bli kjørt til politiet og overnatte på glattcelle der, så kjære lesere, – i løpet av sekunder ble det til at vi stakk fra taxiregningen. Ja, vi gjorde det. Vi beinet. Men etter noen kvartaler ringte Thor til taxisentralen og forklarte situasjonen, og om hvordan taxisjåføren hadde misforstått og deretter blånektet. De mente at det ville ordne seg om han sendte inn en klage. Verre var det ikke, får vi håpe! Ariel sitt ansiktsuttrykk da hun kom ut fra bensinstasjonen må dog ha vært ubetalelig…
Vi ruslet innom Frk.Larsen, hvor det sto to meget spesielle damer og danset, – til noens hoderistelse, men til min store underholdning. Det satt et par ved siden av meg og lot seg tilsynelatende underholde like mye, og det endte opp med at fyren spanderte en øl på meg fordi jeg lot meg underholde i stedet for å riste på hodet. Det var to andre på dansegulvet, et par år yngre enn meg, som var utrolig bra på å danse, så da Thor tok en tur i baren så jeg mitt snitt til å kaste meg utpå dansegulvet også. Jeg møtte dem igjen etter stengetid, – de kom fra Oslo, jenta bodde på campingplassen stakkars, mens fyren egentlig skulle ha vært i Danmark pr tidspunkt, men ikke visste hvor det hadde blitt av kompisene. Hyggelige folk. På vei for å hente syklene våre ble vi stående utenfor en kebabsjappen. Det vil si; jeg aner ikke hvor Thor ble av, jeg ble i alle fall stående å prate med fire-fem av byens innbyggere, hvorav en var det jeg tør påstå må være byens morsomste blondine, – det kan jeg banne på. Hun hadde en elskverdig måte å ordlegge seg på, som da hun fortalte kompisen at “du ser lavbudsjettert ut” , som var måten å si at han så en smule billig ut. Folka stakk, Thor dukket opp, og han hadde møtt en gammel kompis som var trommis. Det stod et søppelspann beleilig til, og det endte opp med at vi stod fire stk og hadde trommekonsert for halve byen, med søppelspannet som tromme og hendene som stikker. Det var også en særdeles innpåsliten nordlending der, som vi heldigvis klarte å riste av oss på resten av veien mot syklene. Vi kom oss hjem, og søndagen var desidert en rolig dagen-derpå, med slumring, soving, TV og film og litt mer slumring. Dette gikk enda hardere utover nattesøvnen, som om vi ikke var døgnville fra før. Vi så Bruno til klokken sju om morgenen, og kl 13 bar det opp igjen for min del for å pakke og gjøre meg klar til bussen som skulle gå 16.10.
I bilen på vei ned til rutebilstasjonen var Thor ganske stille. Jeg også, jeg satt og tittet og sugde til meg mest mulig inntrykk fra byen, og prøvde å se hvor bra retningssansen min var blitt (…ikke allverdens, men stadig bedre…). Plutselig sa han at det blir trist å være på Lund alene, og å dra tilbake til virkeligheten. Vel, da vet jeg at jeg ikke har plaget livet av ham i den uken jeg har vært der i alle fall, og må innrømme selv at det var litt trist å reise. But I’ll be back, forhåpentligvis i løpet av høsten… nå bar det i alle fall videre fra Krsand til Jæren, hvor jeg har et pitstop hos Marri før turen går videre til Haugesund, nå med min sønn i bagasjen også. Utrolig kjekt å se Marri igjen, hun var riktignok på besøk hos meg i Haugesund i høst, men før der igjen var det lenge siden sist. Knas jente, just gotta love her… må ta meg en tur til henne også i løpet av høsten. Jepp!
