Kjære venner, mange navn…

Sitat Bjarte (…eller “Shorty rock” som han har gått for ved noen anledninger); “Du har jo et kallenavn på alle, du!”. Vel, jeg hadde ikke tenkt over det, men jo – jeg har vel kanskje kallenavn på ganske mange, jeg tok meg nettopp i å kalle Ruben for “Rub” og Lena for “Bittelille”. Christian er oppført som “Kisse” på telefonen – men jeg kaller ham også “Leffeluff”, mens Christian P. (ikke-brorsan) bare går for “P.”. Christine går som “Kikki”, Marianne er “Marri” (hun selv som har innført), Ann Charlotte er “AnnCha” (som hun selv bruker), Emilie er “Mille”, Håkon gikk en stund for “Påkki”, Farry orker jeg ikke prøve å skrive det ordentlige navnet til engang, for det er så langt og vanskelig og komplisert at til og med jeg som liker lange ord som dibromothymolsulfonephtalein og hippopotomonstrosequippedaliafobi har problemer med å huske hvordan det skrives – men det er nok grunnen til at hun selv har innført kallenavnet “Farry” også. Tobias er “Tobbe”, Julie er “Jewls” – mens moren hennes er “momma Farrier”, Elisabeth er “Betten” eller “Pelle”, Kristoffer er blitt kalt ved navn “Qi-Qi” – men det er ikke min oppfinnelse. Min eks-stemor er oppført i telefonlisten under “Gnomine”, Arvid som “Affa” og Alette som “Ali”. Britt-Aina gikk alltid som “Brit’a” på ungdomsskolen, og Magnus heter “Laban” (ikke jeg som fant opp! er opplært til å kalle ham det!). Sindre blir av kompiser kalt Sid, men jeg nekter å si det. Han kalte meg tross alt ved fornavn til han var 6 år gammel, og begynte å si “mamma” utelukkende fordi det var mer praktisk i forhold til vennene sine…

[Oppdatering:] Vidar er oppført som “Ludo”, og det er vel bare et tidsspørsmål før Eirin får seg et kallenavn. Om ikke annet har jeg et paraplyrelatert arr på fingeren som er oppkalt etter Eirin, sånn malapropos. Thor går også for “Mikke” grunnet mellomnavnet sitt, men det har han hatt siden barnsben av, og Torfinn er også kjent som “Toffen” i min verden. Siden Alvin iblant kaller meg “Gnate” i stedet for “Nate” har han fått det tilsvarende navnet “Gnalvin”. Egentlig er det veldig praktisk, for han vet straks hvem som er i den andre enden av røret når jeg åpner telefonsamtalen med “Hei Gnalvin”.