…sol og regn og latter og… vind. Det hadde vært så mye enklere å nyte sol, en bok og erverve seg litt D-vitaminer om man ikke samtidig trengte å erverve seg frostskader grunnet kuling i denne byen, men det ser ut til å komme seg litt nå.
Uansett; Eksamen er overstått! Nå gjenstår det bare godkjenning av en oppgave, litt undervisning, en tur i laboratoriet og medikamentregningstest, så er det første året på sykepleien overstått. One down, two to go. Eksamensoppgaven inneholdt to emner. Det ene var sykepleie i livets sluttfase i sykehjem, knyttet opp mot yrkesetiske retningslinjer, og Virginia Hendersons teorier. Det andre emnet fikk vi i form av en case, om en ung jente som hadde fått barn, og under sitt opphold på barselavdelingen tilsynelatende brydde seg lite om både barnet og sin egen barseltid. Jeg tror det gikk greit, men velger å ikke tenke noe mer på det før eksamensresultatet foreligger om cirka tre uker.
Filmhelg; Jeg har hatt poden i helgen. Han har vært slakk og pjusk grunnet feber og halsvondt, så vi har hatt en rolig helg med film, gitar og diskusjoner. Han har spurt fine spørsmål slik som “hvorfor trenger vi egentlig kongehus” og “hva er telepati”. Det første var ikke helt greialt for en som ikke bryr seg om kongehuset, og synes det er en eneste stor utgiftspost, å forklare. Han har i grunn irritert seg grønn av gitarklimpringen min til tider, men for en stund siden begynte han å klimpre litt selv, og jeg lærte ham de klassiske greiene “alle” kan, og siden har han vært hektet, – og nå ønsker han seg en mindre gitar og gitartimer. Av filmer har vi sett “Legenden om Zorro“, “Coraline” og “Mirrormask“. De to siste filmene fikk jeg i en hjemmemekket filmpakke Jørgen T. sendte meg, som også inneholdt en gammel, brasiliansk film, ninjafilmer med dårlig dub (hurra!), Ms.45 og Infernal Affairs (filmen “The Departed” bygger på). Coraline var riktig så søt, den likte vi begge. Poden spiste Zorro-filmen lett, men synes nok Mirrormask var litt frustrerende. Handlingen er spesiell, og vi så alle filmene med engelsk tale og uten tekst, så det var nok litt vanskelig å se sammenhenger (han er sin mors sønn der, alt skal kunne forklares, og helst i en sammenheng) når han ikke alltid forstod hva de sa. Men det var ikke verre enn at han ser filmen for andre gang as we (…I…) speak (…write..), og ser ut til å plukke opp mer av sammenhengen nå. Han har ervervet seg en favorittregissør i Tim Burton. Jeg er også ganske glad i herr Burton, så vi gleder oss begge til den nye filmen hans, 9, er tilgjengelig!
