Ny dag, nye muligheter…

I dag skulle egentlig Mariann og jeg erobre verden gjennom Vangen, men så kom jeg på at det i kveld var årsmøte for kickboksingen. Jeg klarte i løpet av møtet å ende opp som styremedlem (*utstøter kommandorop*; KORT APPLAUS! – og forvente ett synkront klapp fra alle lesere). Trist nok vil ingen være styreleder. Jeg går og kjenner litt etter på om jeg vil det selv. Jeg vet at jeg kanskje har nok fra før av, men går jo ikke av veien for en utfordring. Samtidig vet jeg at i det øyeblikket noen hiver opp neven og sier seg villig likevel, da… daaa kommer jeg til å angre bittert, og ser de fine bokstavene på CV-en min som samlet sett sier “Styreleder for Haugaland kampsportsenter” forsvinne under imaginær korrekturlakk, mens øynene blir blanke over å ha ødslet bort muligheten. Hoppe i det? Ikke hoppe? Skal? Skal ikke? Egner jeg meg? Tør jeg? Bør jeg? Klarer jeg? Hmm? Forøvrig sitter Eirin (min eksellente motstander på trening) også i styret plutselig, – så nå må jeg omskrive fremtidens historiebøker; verdenserobringen begynte på Haugaland kampsportsenter. Then we take Vangen.

Lady Frankenstein versus Djupadalen

Våren er på vei, og jeg har begynt å løpe – og håper på å finne tilbake til gamle treningstakter. Jeg har funnet meg to ruter, en forholdsvis kort, og en litt lengre, og planen er å løpe en av disse tilnærmet daglig (foruten dagene jeg trener kickboksing). For å gjøre det litt mer attraktivt å gjennomføre løpingen kommer jeg til å ta tiden, og krysse fingrene for at jeg klarer å slå meg selv – gang på gang. Om kondisen blir bra nok integrerer jeg de to løypene, og bruker den korte som oppvarming før jeg tar fatt på den litt lengre. Denne posten kommer til å oppdateres med de nye “rekordene” så fort de tikker inn. Sålangt (i minutter og sekunder);

Djupadalen;
22,10
21, 28

Kortløype;
13,44
10,55

Djupadalen+kortløype;
Yet to come…

…og hvis noen har gode forslag til løpemusikk setter jeg stor pris på å bli notifisert – sleng det gjerne inn på en kommentar.