Jeg sa jo, eplekjekk som jeg kan være, at jeg skulle bestå medikamentregningen i dag. And I did, på mine etterhvert klassiske fire timer med søvn. Hurra for meg, da er det egentlig sommerferie, – foruten en liten oppgave som må fikses på. Geen problem!
Ellers; Enda mer fascinert, og småredd (in a good, weird kind of way…). Tanke; Tilfeldig synkronisitet er en rar ting, for eksempel når jeg tenker over helgen…
Jeg går nedover gangen, på vei til vaktrommet. En av pasientenes dør står åpen. Jeg titter inn idet jeg passerer, pasienten titter på meg. “Hei!” hører jeg, idet jeg tråkker forbi. Jeg stopper opp og går noen skritt tilbake. Lener meg til dørkarmen, smiler og gir et hei tilbake. Anna smiler ensomt og håpefullt. Et smil som ikke rekker helt opp til øynene. Jeg bestemmer meg for å gå inn og sette meg i stolen på andre siden av bordet. Vi småprater om ingenting. Om Frankrike, våren, og strikketøy som det går litt i ball med. På bordet står det en kalender. Hver dag har et sitat. Dagens sitat handler om besteforeldre. Anna synes det er et godt sitat, og lurer på hvem som har skrevet det. Det står intet navn; opphav ukjent. Fem minutter er gått, jeg må videre, og forklarer til Anna at jeg må gå og stelle i stand til middag, men at hun er velkommen ned i TV-stua, og at hun der kan lese dagens ferske avis om hun vil. Anna smiler, denne gangen er det ikke et ensomt smil. “Takk for besøket, og for at du forfrisker meg” sier hun. Jeg tar hendene hennes, og takker for at jeg fikk komme.
Jeg har vært veldig glad i TED en god stund nå. TED.com er et nettsted som inneholder foredrag og forelesninger om ymse tema, og det er mange interessante godsaker å boltre seg i. I dag tok jeg meg fri fra praksis, og hadde i utgangspunktet planer om å ligge strak ut i hagen og lese en bok i solskinn. At det begynte å regne var en liten strek i regningen der, så TED ble redningen. Jeg fant også ut at siden endog kan være nyttig i forhold til studiene. Dagens TED-klipp er et foredrag holdt av en hjerneforsker som forteller om sin egen opplevelse av å ha et slag. Interessant, og til tider morsomt!
Når man utdanner seg elektriker går man i lære. Tømrere, kokker, frisører og mekanikere går også et par år i lære før de er ferdig utdannet. Alt dette er på VGS-nivå. Lærlinglønnen er ikke allverdens (i følge YS.no får man 30% av fagarbeiderlønn første halvår, 40% andre halvår, 50% tredje halvår, og 80% fjerde halvår), men det hadde i alle fall spedd litt på en slunken statslønn (studielån).
Sykepleie er på høyskolenivå. Jeg har ikke mottatt noe lærlinglønn på veien dit. Dette året (første år) har vi hatt to observasjonspraksiser på henholdsvis tre og fire dager – hvilket forsåvidt er greit at vi ikke mottar noe for, siden vi ikke utfører stort arbeide, men er der for å, ja nettopp, – observere. Nå er vi midt i en åtte ukers vanlig praksis i sykehjem, – hvor vi er på “jobb” fire dager i uken (og den femte midtukedagen er i utgangspunktet satt av til at vi skal skrive oppgaver relatert til praksis), og deltar i å utføre det daglige arbeidet – for å på den måten lære, omsette teori i praksis, og få bedre håndlag. Uten å motta en eneste krone.
Jeg er litt usikker på hvor mye praksis vi skal ha neste år (andre år), men det tredje året består nesten utelukkende av praksis. Det må jo nesten ansees som et lærlingeår i seg selv, – er det så gæernt å ønske seg noen slunkne kroner for det?
Helse-Bergen har tidligere hatt kampanjer for å verve jenter mellom 18-26 til å delta i et studie om HPV-vaksine, og nå er de ute og søker igjen! Første gang meldte jeg meg på, og en hyggelig dame ringte meg for å spørre meg litt spørsmål (dette fortalte jeg om i den gamle bloggen, for dem som husker det), men det endte opp med at jeg var utenfor målgruppen, – så min innsats får heller bli å få andre til å delta! Du finner mer informasjon om studien, samt påmeldingsskjema, på 1826.no (lenke åpnes i nytt vindu).
(PS: For å delta i studien kan du max ha hatt 4 seksualpartnere, totalt…).
Hva skjer når man samler, rundt regnet, 95 jenter og 5 gutter i et sykepleiekull, – i en alder fra 18 til tja… noenogførti, med hovedvekt rundt 20-årene (..etter mitt estimat), minus cirka 20 personer som faller av lasset etterhvert? Vennskap, latter, moro, konstellasjoner, konflikter, rykter, baksnakking, skjulte tiltak … vent litt.. rykter og baksnakking? Jepp!
Kjære Kull2008. Jeg har fått mine skjulte tiltak mot meg, til tross for at jeg i forkant ba om at dersom noen følte et problem med meg så måtte de gjerne ta det opp, da jeg ikke er fremmed for å ta det innover meg, så lenge det er saklig. Vi fikk tatt det opp – i etterkant – og saken er ute av verden for min del, ferdig arbeid! Jeg observerer dog baksnakking og rykter iblant, og blir somewhat irritert over adferden til enkelte. Hvorfor kan dere ikke ta det opp med den det gjelder, i stedet for å sitte og forsterke hverandres negative oppfatninger om “problemer” ved en person som ikke er noe problem? (Her må jeg tilføye at jeg er positivt overrasket over adferden til enkelte – som faktisk prøver å ta det opp med rette vedkommende, men som sitter tilbake med frustrasjon over å ikke nå frem av ulike grunner). Uansett, ta dere gjerne tid til en liten innføring i gruppepsykologi – klippet og limt fra en lærebok, som et forslag til hvordan løse konflikter, så kanskje vi kan slippe ungdomsskolementalitet på en høyskole.
Hva er en gruppe?
“I gruppepsykologi er en imidlertid mest opptatt av å studere et avgrenset antall mennesker som er i samspill med hverandre, og der det er et felles mål for samspillet. Det felles målet fører lett til at det utvikles felles normer og regler, og at det utkrystalliseres en arbeidsfordeling (roller).” (Bjerke og Svebak, 2001)
Gruppepolarisering
“I ett forsøk ble franske studenter bedt om å gi uttrykk for sine private holdninger til den franske presidenten, og til amerikanere (Moscovici og Zavelloni 1969). Så ble de samlet i grupper for å bli enige om en holdning til de to “objektene”. Etter grupparbeidet skulle de på nytt uttrykke sine private holdninger. Resultatene viste at holdningene til den franske presidenten (de Gaulle), som var litt positive før gruppearbeidet, ble mer positive etterpå. Holdningene til amerikanere var litt negative i utgangspunktet, og de ble litt mer negative i løpet av gruppearbeidet. Det ser ut til at gruppediskusjoner forskyver den rådende holdningen (gjennomsnittet av de individuelle holdningene) i en mer ekstrem retning. Fenomenet kalles gruppepolarisering.
For å belyse hvordan gruppepolarisering oppstår kan vi ta utgangspunkt i det skillet vi har innført mellom påvirkning fra informasjon og fra normer. Den normative påvirkningen skjer ved at vi sammenligner våre meninger med andres meninger. Vi ønsker videre å bli godt likt av de andre, og vi forsøker derfor å bli bedre eller å ha mer rett enn de andre, dvs. at vi ønsker å være nærmere normen på området enn det andre er. I løpet av gruppediskusjonen oppdager en person at enkelte faktisk har en oppfatning som går lenger enn hans egen i retning av det verddsatte alternativet (normen). For ytterligere å vise lojalitet og riktig holdning må personen da forskyve sin oppfatning i en mer ekstrem retning. I tillegg kan det komme en påvirkning fra den informasjonen som medlemmene mottar i løpet av diskusjonen. Det vil bli framført flere argumenter, og de fleste er ofte til støtte for det de fleste mener fra før. Noen forsøk tyder på at beslutninger som en gruppe tar, blir mer ekstreme (polarisert) jo flere argumenter som blir framført for en oppfatning, selv om antallet andre personer i gruppen ikke øker.” (Bjerke og Svebak, 2001)
Konflikter i gruppa
“Personlighetsforskjeller kan føre til samarbeidsproblemer og konflikter. For det andre: studentenes erfaringsbakgrunn og kunnskapstilfang er forskjellig. [...] I enhver gruppe vil det være slike og lignende forskjeller, og konflikter er derfor uunngåelig. De er også som oftest ønskelige, fordi ulike meninger og behov kan hemme tendenser til ensretting og gruppetenkning. Medlemmene må vurdere andres synspunkter, og de må begrunne sine egne. Det kan bidra til bedre beslutninger.
Men det er avgjørende hvordan konfliktene blir behandlet. Konflikter kan bli til skade dersom vi bearbeider dem feil. Det er mange eksempler fra familiegrupper, vennegrupper og arbeidslag på at konflikter kan bli destruktive, og utvikle seg til mobbing, mishandling eller utstøting. Konflikter blir lett destruktive når (Granér 1995);
En måte å bearbeide en konflikt på kan være å skille mellom eventuelle delkonfliktersom den består av. Fordelen ved dette kan være at de ulike dele kan kreve noe forskjellige tiltak. Det kan være forskjellige typer konflikter, f.eks.;
Mange konflikter kan ha elementer av flere enn en av disse konflikttypene. En interessekonflikt kan lett utvikle seg til også å bli en relasjonskonflikt, og en relasjonskonflikt kan maskeres ved at en legger vekt på alltid å være uenig i sak. Hva skal en gjøre for å bearbeide konflikter? Granér (1995) argumenterer for følgende framgangsmåte;
* Bjerke, T., Svebak, S., 2001, Psykologi for høyskole, Gyldendal Akademisk
Da er tre dagers observasjonspraksis på føden over, og jeg må si meg særdeles fornøyd med erfaringene og refleksjonene jeg ervervet meg. Da vi var på observasjonspraksis i sykehjem i høst visste de ikke at vi skulle komme, jeg måtte følge en tredjeårsstudent i stedet for sykepleier (big ups til studenten, hun var for all del flink – og dro meg med rundt på ymse), og man følte seg en anelse i veien. På føden ble jeg tatt godt i mot, de visste vi skulle komme, de inkluderte, og de var flinke til å ta meg med på det som skulle skje selv om jeg selv også tok initiativ og spurte om å få være med på et par ting. Første dagen var det full klaff – om morgenen kom det inn ei dame som ble innlagt, og jeg fikk følge henne fra begynnelse til slutt og var på fødestuen så å si under hele fødselsforløpet. Jeg fikk lov til å være med i prosessen, og fikk blant annet smertelindret den fødende under riene med teknikker jordmoren lærte meg underveis. Den fødende kommenterte at jeg hadde “healende hender” – at de var så varme, jordmoren spurte meg om jeg hadde blitt fortalt det før, men det må jeg ærlig talt innrømme at jeg ikke har. Da jeg dagen etterpå takket damen for at jeg hadde fått være med fikk jeg selv takk tilbake for at hun hadde fått låne hendene mine, gjorde godt å høre at jeg hadde vært til nytte og at det ikke hadde vært ukomfortabelt å ha en uerfaren student tilstede.
Dag to var ikke fullt så begivenhetsrik, mens på dag tre fikk jeg være tilstede under to fødsler til og sying i etterkant, samt være med på legesjekken av barnet. Selv om jeg selv har født var det ganske annerledes å være på den andre siden av situasjonen, – jeg tenkte i forkant at det kunne komme til å bli en anelse ekkelt med blod, gørr og fostervann, men det gikk overraskende bra! Det var fascinerende, nervepirrende, utfordrende, morsomt, gledesvekkende, rart, skummelt i form av at jeg fikk tanken “har jeg egentlig lyst til å noengang føde igjen” et par øyeblikk, men når man ser hvor fort smertene slipper taket i moren og går over i nysgjerrighet for det lille barnet etterpå så er det ikke riktig så avskrekkende likevel. Den største utfordringen var ofte hvordan å møte pasienten og hva man skulle si og respondere i de forskjellige situasjonene – vi har øvd oss på prosedyrer i hele høst, men vi har øvd på gigantiske dukker som ikke gir en noe som helst respons. Noen pasienter var lettere å snakke med enn andre, noen ganger ble jeg nesten rent sjenert (ja, jeg – sjenert!), mens andre ganger satt latteren løst, , men jeg går utifra ta dette kommer etterhvert som erfaringene med pasientmøter ruller inn – jeg har jo til vanlig noenlunde lett for å komme i snakk med mennesker. Til tross for gode erfaringer under praksisen tror jeg neppe det blir jordmor av denne jenta.
