Når man hater å elske…

11. november, 2009 at 02:45 (Ymse) ()

Okei. Nå har det seg slik at jeg nettopp har sett siste USA-sendte episode av Dexter (sorry, Hroar, klarte ikke å vente, – kan heller se den en gang til!). Jeg tåler mye blod og gørr og jævelskap, men når jeg ser Dexter vrir jeg meg, holder hendene for øyenene og ser gjennom glipen mellom to fingre, snakker høyt til skjermen, og føler meg til tider uvel av indre uro. Ser jeg skrekkfilmer (foruten The Orphan) flirer jeg, men Dex? Neidu! Jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor jeg utsetter meg for dette gang på gang, – men jeg liker serien, og vil ikke slutte å se den. I begynnelsen synes jeg Dex var så som så, etterhvert fikk den tak om meg, og nå kan jeg ikke fordra å like den, but I do, stadig mer faktisk.

Jeg tror jeg må innvilge meg selv støttekontakt for å se resten av serien.

Permalink Skriv en kommentar

Dagens ord: Facepalm

31. oktober, 2009 at 02:06 (Flirbart, Sitater, Språk)

Kristoffer | Oslo sier:
Sant, det er bare så utrolig goink at det liksom bare nesten skulle måtte bare være helt blæ

Renate sier:
bruker du MITT ord i en sånn setning? *græde*

Kristoffer | Oslo sier:
Jepp, for jeg har oppdaget at du ikke har brukt det på lenge, så nå trengte du en oppvekker
Det har allerede blitt overkjørt av “facepalm” uten at du har protestert en gang

Renate sier:
facepalm??
goink!
jeg er lettpåvirkelig, så det er bare til å goinke noen ganger, så er det tilbake

Kristoffer | Oslo sier:
goink!
http://scienceblogs.com/insolence/facepalm.jpg GOINK!

Renate sier:
haha
det er som et rolig goink?

Kristoffer | Oslo sier:
http://motivateurself.files.wordpress.com/2009/02/implied-facepalm.jpg
Men det er vel ikke så mye en goink som en, fy faen så jævlig teit goink

Renate sier:
jeg var først!

Kristoffer | Oslo sier:
Absolutt!
August 2006

Permalink Skriv en kommentar

Ø-Æ-Ø-Æ-Ø-Æ…

13. oktober, 2009 at 20:22 (Flirbart) ()

Den nye maskinen er i hus, med sin innebygde bluetooth, en tomme større skjerm enn den gamle og 40GB ekstra plass, – men da jeg kom hjem og åpnet esken fant jeg kun en strømledning med TRE metallpinner. Hurra. Heldigvis hadde jeg strømledningen til den forrige maskinen.

På dag to, i dag, gjorde jeg dog enda en overraskende oppdagelse: Når jeg trykker bokstaven Ø på tastaturet får jeg opp bokstaven Æ, og omvendt… (jeg måtte altså trykke motsatt bokstav enn det som faktisk står i forklaringen for å forklare det…). Hva fanden gjør man med sånt? Man kan trygt si jeg er tre smuler skeptisk til å levere maskinen inn til reparasjon… kanskje jeg bare skal venne meg til en litt alternativ skrivemåte for just denne maskinen, mens jeg likevel er nødt til å venne meg til bittelite tastatur igjen. Mon tro om noen på Elprice sitter og flirer rått just nu.

Annars er jeg veldig, veldig glad i Jørgen T. i dag, som overrasket meg med å pent og pyntelig ha pakket siste episode av House MD for meg, og e-postet det til meg mens jeg sov. Jeg har elendig d/l-rate her til tider, men dette gikk jo som en draum (…too bad for Jørgen at Gmail-kontoen hans ble sperret for en tid grunnet “mistanke om misbruk”…). Thanks mate!

Permalink Skriv en kommentar

Reisebrev fra Onkel Reisende Acer…

12. oktober, 2009 at 15:57 (Ymse)

Mailen til Forbrukerrådet var klar, så ringte Elprice:  Onkel Reisende Acer er fortsatt på vidvanke, men – nå skal jeg opp og hente en ny maskin, og når Acer endelig mottar Onkel Reisende Acer skal de skru ut harddisken og sende denne til Elprice,  som så skal hente dataene ut for meg. Og om de aldri skulle motta maskinen min sa jeg at jeg ville ha en ekstern harddisk til å ta backup på for fremtiden, og det skulle gå an å ordne. Egentlig burde jeg kanskje få harddisken levert på en ekstern harddisk som jeg får, – å få backup på dvd-plater hjelper lite når man har en pc uten cd-/dvd-rom, og jeg skal vel ikke ha ekstra utlegg i form av en ekstern harddisk å hive dette over på. Om jeg får backup på en gratis ekstern harddisk skal jeg jaggu tilgi dem alt rabalderet.

Permalink Skriv en kommentar

Onkel Reisende Acer…

10. oktober, 2009 at 01:14 (Ymse) ()

Lørdag morgen, 22. august 2009, skrudde jeg på min lille AcerOne. Forsøksvis. Maskinen durte og gikk, men skjermen var svartere enn sommernatten den hadde valgt å ta kvelden i.

Jeg prøvde å puste liv i stakkaren, men fant fort ut at det ikke var stort annet enn å levere den inn til reparasjon. På Elprice fikk jeg beskjed av Elprice-Kristoffer om at Acer nok ville vite hva som var problemet, og at reparasjonen ikke ville ta lang tid. Jeg understreket at jeg har IBAS-forsikring, hvilket gjør at IBAS skal hente ut alt på harddisken hvis det er den som har tatt kvelden. Maskinen er liten og handy, – men det er harddisken som har mest verdi for min del.

Tre uker senere ringer jeg dem, nå synes jeg det har gått “kort tid” nok som det er. Maskinen er ferdig reparert, – hurra, og kunne forventes å ankomme Haugesund om-ikke-lenge. Det går litt mer enn om-ikke-lenge, jeg prater med Elprice igjen, og får vite at papirene mine fra Acer har ankommet, med en annens maskin som følgesvenn. Med andre ord har denne andres maskins papirer tatt turen til en annen kant av landet, sammen med min maskin. Owjeah.

Elprice ringer Acer, Acer prøver å få tak i selskapet som har mottatt min maskin, for å få bekreftet at det er min maskin de faktisk har mottatt. Selskapet lar svaret vente på seg. Tiden går. Plutselig har maskinen vært til reparasjon i tre uker, og deretter vært forsvunnet i ytterligere to. Jeg ringer Elprice igjen, og får samme beskjed som jeg fikk uken i forveien; Maskinen min er feilsendt, papirer og maskiner byttet om på, – de skal fikse opp i det og ringe meg dagen etterpå. Ingen ringer. Jeg ringer noen dager senere; en ny fyr på tråden, – han sier han personlig skal sjekke opp i det påfølgende dag, og ringe meg. Ingen ringer.

Uken etterpå ringer jeg Elprice. Det er Kristoffer igjen. Han har hatt ferie en uke, og trodde at alt hadde gått i orden til nå. (Kristoffer – du må bare slutte å ta ferie…). Han skal sjekke med Acer. Acer tilbyr meg en ny maskin, men Kristoffer har tydeligvis fått med seg at det er harddisken som spiller en rolle for min del, så jakten fortsetter. På torsdagen i uke seks (maskinen har vært på reparasjon i tre uker, – og er på vidvanke i tredje uke), får jeg vite at maskinen nå skal være på vei med Posten, og at den ankommer rett over helgen, – så lenge Posten gjør jobben sin.

Påfølgende tirsdag ringer jeg for å høre om den har ankommet. Nope. Onsdag går, torsdag passerer, fredag kommer, – og Elprice er forlengst et såpass hyppig oppringt nummer at det har fått egen plass i telefonlisten, og firmanavnet lyser i mobildisplayet mitt. Jeg utstøter et jubelrop før jeg tar telefonen, endelig er den kommet! Trodde jeg. Det er Elprice-Kristoffer. Maskinen min er ikke kommet. Den ligger fortsatt hos dette fantastiske firmaet som er lokalisert enten i Arendal eller på Østlandet, (alt ettersom hvem på Elprice jeg prater med), og de har ikke latt høre fra seg i det siste, til tross for purremailer. Han lurer på om jeg vil ha en splitter ny maskin. Jeg vil ha harddisken min. Jeg kjøpte en tre år lang forsikring så harddisken min kunne gjenopprettes hvis den skulle dø, – og Acer har klart å ta “knekken” på den på den eneste måten som går an: ved å sende den feil. Han lurer på om “vi” skal gi dem frem til lunsjtider på mandag. Jada, greit greit. Det er helg nå, så egentlig har “vi” bare gitt dem fra, tja, – åtte til tolv på mandag til å svare, eller deromkring.

Så. I dag, lørdag, er det sju uker siden jeg leverte den inn. Den har vært på vei to ganger, uten å være på vei. Er det håp? Skal jeg gi opp å vente? Kan jeg kreve noe utover en ny maskin? Sannsynligvis ikke. Utenom å få overført IBAS-forsikringen til den eventuelle nye maskinen min. Som om jeg  trenger IBAS-forsikring når de likevel klarer å sende maskinen min til Kongo ved neste og beste anledning.

Permalink Skriv en kommentar

Grubling og avsporing…

3. oktober, 2009 at 01:17 (Flirbart)

Kristoffer | Oslo sier (00:36):
http://kuvaton.com/kuvei/evolution5.jpg denne her er veldig enkel, men den er allikevel urovekkende, den er sann, men samtidig politisk ukorrekt på et nivå som overgår mye annet, men… men… hodet mitt likte ikke de spørsmålene som dukket opp nå
Kristoffer | Oslo sier (00:39):
Jeg trenger et politisk korrekt argument for hvorfor det er sånn
Renate sier (00:42):
omg
Renate sier (00:48):
den der kommer jeg til å gruble litt å
regnbuen holdt jeg på å le meg ihjel av
Kristoffer | Oslo sier (00:48):
Sant!
Regnbuen var morsom
Kristoffer | Oslo sier (00:54):
Men jeg tenker sånn, at vår vestlige rikdom går og har gått på bekostning folk hvis motstandskraft var minimal, hvilket den ofte var fordi dette var folk som levde på steder med enorme ressurser og dermed ikke trengte å krige mot hverandre slik som Europa tradisjonelt sett har gjort kontinuerlig siden tidenes morgen. Romerne var jo avhengig av afrikanske slaver etc, og det har jo Europa stort sett vært opp gjennom historien. Så basically, Romerne ble rik på grunn av at de kunne gjøre afrikanerne fattig, og dette var en trend som fortsetter den dag i dag, vi er rike, fordi noen andre er fattige.
Kristoffer | Oslo sier (00:55):
Kan det fungere?
Renate sier (00:56):
og moralen er? Evil wins?
Kristoffer | Oslo sier (00:58):
Der er mer ment som en kritikk, en observasjon, hvis der skal være noen moral der, så er det vel, Hvis du kan tåle å la andre lide på din bekostning, så kan du ha det ganske bra.
Renate sier (00:59):
Eddy Gordo wins
sorry, spilt for mye Tekken…
Kristoffer | Oslo sier (00:59):
Oh, du MÅ se Family Guy s08e01! Det er sannsynligvis en av de beste episodene ever!

Kristoffer | Oslo sier (00:36):
http://kuvaton.com/kuvei/evolution5.jpg denne her er veldig enkel, men den er allikevel urovekkende, den er sann, men samtidig politisk ukorrekt på et nivå som overgår mye annet, men… men… hodet mitt likte ikke de spørsmålene som dukket opp nå

Kristoffer | Oslo sier (00:39)
Jeg trenger et politisk korrekt argument for hvorfor det er sånn

Renate sier (00:
omg

Renate sier (00:48):
den der kommer jeg til å gruble litt på

regnbuen holdt jeg på å le meg ihjel av

Kristoffer | Oslo sier (00:48):
Sant!
Regnbuen var morsom

Kristoffer | Oslo sier (00:54):
Men jeg tenker sånn, at vår vestlige rikdom går og har gått på bekostning folk hvis motstandskraft var minimal, hvilket den ofte var fordi dette var folk som levde på steder med enorme ressurser og dermed ikke trengte å krige mot hverandre slik som Europa tradisjonelt sett har gjort kontinuerlig siden tidenes morgen. Romerne var jo avhengig av afrikanske slaver etc, og det har jo Europa stort sett vært opp gjennom historien. Så basically, Romerne ble rik på grunn av at de kunne gjøre afrikanerne fattig, og dette var en trend som fortsetter den dag i dag, vi er rike, fordi noen andre er fattige.

Kristoffer | Oslo sier (00:55):
Kan det fungere?

Renate sier (00:56):
og moralen er? Evil wins?

Kristoffer | Oslo sier (00:58):
Der er mer ment som en kritikk, en observasjon, hvis der skal være noen moral der, så er det vel, Hvis du kan tåle å la andre lide på din bekostning, så kan du ha det ganske bra.

Renate sier (00:59):
Eddy Gordo wins
sorry, spilt for mye Tekken…

Kristoffer | Oslo sier (00:59):
Oh, du MÅ se Family Guy s08e01! Det er sannsynligvis en av de beste episodene ever!

Permalink Skriv en kommentar

Beskyttet: Varför så flexibel?

26. september, 2009 at 22:08 (Tankespinn)

Denne posten er passordbeskyttet. Skriv inn ditt passord i feltet under for å lese:


Permalink Skriv passordet ditt for å se kommentarer

Forelesningsrabbel, – forelesning suicidalproblematikk

14. september, 2009 at 19:46 (Flirbart) ()

Og her er det vi fikk med oss i løpet av de to timene:

Det var ein gong 4 sjukepleierstudenter som satt på skolen ein
ettermiddag. Det var søndag, det tordnet og lynte ute.
Ingen av dem visste hvorfor dei var på skolen, likevel drakk
de bøttevis med sprit i sykepleielab’en, før strømmen gikk.
Her tente dei lys, drakk sprit, stakk sprøyter, og koste seg.
Må for all del ikkje glømma Gallianoen!! Plutselig hørte
Anne Mari stemmer i hodet som sa at Heidi er ute etter ho.
Anne Mari ble rasende og tok tak i en
pute og sprang rundt i lab’en og skreik, med puter rundt hodet.
Plutselig snublet Anne Mari i en bok, datt og kuttet
storetåen sin, Renate fekk panikk og ringte brannvesenet,
som lovet å komme med øks og bistå amputasjonen.
Plutselig kom Freddy på at det går an å sette på kompress,
men dessverre var det ikke noen kompress på lab’en,
så puten og duct tape i ren MacGyver-stil gikk i nød, for
det er så sant som det er sagt: “funker det ikke har du ikke brukt nok duct tape”.
Å det var den stakkars tåa til Anne Mari tapet igjen. Heidi fikk
det for seg at hun skulle sy tåen heilt fast,
problemet var det å “fyllesy”, så tåen blei sydd fast i
undersiden av kneet på det andre benet. Anne Mari besvimer
og klikket totalt, og skulle springe etter Heidi, da raknet tåa,
dessverre viser det seg at Anne Mari har pådratt seg indre
blødninger i andre storetåen. Heidi fikk panikk og ringte
Kirkens Nødhjelp i forvirring, der fikk hun beskjed om
å la stakkars Anne Mari vere i fred. Så Heidi fant fram
teppe, dyne, pute, seng, sjokolade og cola. Anne Mari var
lite fornøyd. Ho skal bli sykepleier, så ho la Heidi i sengen,
ba henne holde kjeft, leke pasient, og satte sjokolade i.v.
så Freddy blei sjalu på pasientrollen, så han sprang på ein
vegg, påførte seg et kutt i hodet. Freddy blei lagt i en seng
som viste seg å ha belter, og før han visste bedre
hadde Anne Mari, Heidi og Renate spikret ham opp på veggen istedet.
Freddy visste ikkje om han sku bli glad eller sur, for han
synes det var litt kjekt o! Etter en stund sa Freddy
“Hva skjer nå da jenter?”. Ingen svar, dei var reist til
Stødden for å ta et par styrepils før Krasna,
Freddy stod fastbundet opp mot en vegg, og følte seg ensom.
Etter Krasnas stengetid gikk Renate, Heidi og AM
tilbake, for å finne Freddy søkkvekk. På gulvet lå en lapp,
“so long bitches! I’ll be back”. Spriten var også borte.
Plutselig hørte de humring og fnising bak sengen, der låg Freddy dritings.
Han var forsvunnet inn i sin egen lille verden
der han lekte med teletubbiene. Med ett var alle i den verden
Teletubbier i alle regnbuens farger. “Psykose…” sa Heidi tørt.
Anne Mari leikte psykolog, og skulle realitetsorientere dei,
noe hun var ekstremt flink til for alle blei normale.
Plutselig åpnet noen døren, det var blitt mandagsmorgen,
og inn døra skred kong Harald. Han ville gifte
seg med Anne Mari, noe ho sa ja te. Dette førte
til enorm glede i heile landet. Renate og Heidi
blei sendt til Afrika som diplomater for den nye
dronningen, og for å hjelpe Tjostolv og Joshua med
å komme seg til Norge. Freddy blei sendt avgårde til Kina,
der han levde lykkelig med pandaene
og trent til å bli mesterninja. Etter 2 dager reiste han heim,
hvor han møtte Renate, ninjamester siden hun var 4 år. Hun stod klar med nunchakuene.
Anne Mari skilte seg fra kong Harald, og fikk halve kongerike.
Mullah Krekar sprengte heila landet, og snipp, snapp, snute…

Permalink Skriv en kommentar

Forelesningsrabbel

14. september, 2009 at 19:03 (Flirbart) ()

I dag hadde vi forelesning om hjemmesykepleie. Her er hva vi fikk ut av det;

Det var en gang det satt 4 sykepleierstudenter
og kjedet seg infernalsk i en forelesning, så de
bestilte seg en tur til syden, flyet skulle gå
ti over elleve fra flyplassen. Flyet gjekk til Cuba.
På flyet til Cuba drakk Heidi seg full
på Cuba libre, og Anne Mari gikk seg vill i Tax-free’en.
Freddy, Renate og Heidi dro fra Anne Mari til
eit fattig strøk, der dei seldte kroppene sine for billig peng.
Freddy møtte en lokal kjendis og forlovet seg. Han reiste fra
Cuba med Fidel Castro ved sin side. Renate og Heidi
bestemte seg for å bli på Cuba og starte en revolusjon.
Renate og Heidi endt i fattigdom. Freddy ble skilt og kom tebake til Cuba.
Han var nå rik og hjalp Renate og Heidi ut av fattigdomen,
og de kausjonerte Anne Mari ut fra fengsel etter at hun hadde
blitt fengslet for prostitusjon. Det ble en stor sak.
Anne Mari ble verdens rikeste person av prostitusjonene, og bestemte
seg for å ha et harem av mannfolk. Dag inn og dag ut
kjørte hun i Havannas gater og kidnappet menn, som
hun torturerte, og senere tvang dem for å tjene
henne. Anne Mari hadde et slott av mannfolk, og Freddy, Heidi og Renate
stod utenfor for å se på galskapen. De bestemte seg for
å få Anne Mari tvangsinnlag, overta slottet.
Anne Mari ble tvangsinnlag. Freddy, Renate og Heidi
bestemte seg for å delta i galskapen, og p*lte og torturerte fleire
av de lokale innbyggerne. Det stoppet da Heidi
bygget sitt eget torturkammer i kjelleren, og Freddy
var med på å torturere Renate. Anne Mari slapp
unna, ved å låse alle tre inne i torturkammeret. Anne Mari stod utenfor og lo.
Heldigvis var det en rømingsvei, Anne Mari ble slått ned
med en klase bananer, og ble låst inne i torturkammeret med Heidi.
Heidi og Anne Mari hadde nøkler med seg og låste seg ut,
så heiv de Renate og Freddy inn i torturkammeret, nakne, med en pakke viagra.
Etter år med sult blei de sluppet ut, Renate var blitt
en tvekjønnet neandertaler, og Freddy var blitt
suicidal. Etter år med behandling ble de helt friske,
og leitet opp Gudinno Anne Mari og Gudinno Heidi, og ville bli frelst.
Etter å ha funnet dem, viste det seg at dem hadde skiftet kjønn,
og hadde blitt innlagt på lukket avd. etter å ha drevet en sekt i
Karibien. Heine og Arne Martin (som de nå het) var lykkelige.
Heine og Arne Martin hadde det fantastisk! Freddy og Renate var sjalu.
Etter flere forsøk på selvmord, fant dem “også” ut å bytte hjerne.
De fløy til Afrika for å få utført operasjonene hos en stammehøvding, men noe gikk galt…
De kom tilbake fra Afrika som grønnsaker.
Gudinnen Arne Martin og Heine blei friske, og blei ikkje grønnsak.
Alt virket så håpløst, helt til tannfeen kom og tryllet alt tilbake,
og alle var så glade at de laget en sang om det. Den gikk slik:
Livet var hardt, livet var tøft, men tannfeen
avbrøyt sangen og sendte dei tilbake til Cuba, der dei
startet opp hotellkjede for dei som frivillig vil bli torturert.
Folk kom langveisfra for å bli torturert. Renate ble lei og dro
på en øde øy. Freddy, Anne Mari og Heidi levde
lykkelig, ruset og fulle kvar einaste dag og
levde rikt liv :) mens Renate var aleina!

Permalink Skriv en kommentar

Blablabla…

1. september, 2009 at 21:44 (Ymse)

Laptopen min døde for litt over en uke siden, og det har derfor vært stille i bloggen, og Renate-fritt internett stort sett. Siden sist har jeg hatt mine første sofasurfere; tre tyske veganergutter (The Veganboys), ei fransk jente, og så to tyske jenter. Jeg har i grunn bare positivt å si om opplevelsene, men må innrømme at det er godt når de drar, og få privatlivet sitt tilbake. Man vet ikke hva man har før det er borte, right? Siden sist har jeg visst også vært på TV. NRK var på skolen og filmet for Distriktsnyhetene for Rogaland her en dag, og utpå kvelden fikk jeg melding av Anne Mari; “Jeg var på TV i dag. Haha, det var du også, Renate”. Ohyes, three seconds of fame.

Just nu sitter jeg på skolen og koper. Egentlig skulle jeg bare innom og se om jeg fikk til å oppdatere drivere og installere sånn cirka akkurat nok til at jeg kunne se mine eminente, nyervervede sesonger av Rescue me (…som Kjetil først fikk meg hekta på, for å deretter være greial nok til å brenne ut til meg, men som verken ville funke på dvd-spillern integrert i TV, eller på DVD-spilleren jeg fikk låne av Heidi. Haff! Vanligvis savner jeg ikke TV-kanaler, men når man ikke har internett til å underholde en, vel, da…) på dinosaurlaptopen min. Dinosaurlaptopen min fant det for godt at den trenger å laste ned OG installere ikke mindre enn 130 oppdateringer, og da har jeg ikke giddet å inkludere SP3. Just nu sitter jeg i nådeløs spenning og holder pusten, da dinosauren har en dårlig sektor på harddisken som jeg vet med sikkerhet vil få maskinen til å kræsje om den blir overskrevet.  Hvis den kræsjer griner jeg. Hardt og lenge. Hvis den kræsjer må jeg pent reinstallere den, – igjen, så jeg i det minste kan bruke den til å skrive skoleoppgaver på, mens jeg venter på å få “LilleFancy” tilbake. Det må i så fall være blant verdens dyreste “ark” og kortstokk, – for maskinen kan stort sett bare brukes til Word og kabal. Akkja. Mens jeg holder pusten prøver jeg ut Google Chrome, men jeg kan ikke si meg så himla imponert ennu, takke seg til FF…

Vel, nå sier Windows Update at den gjerne vil restarte maskinen. Embrace yourselves, kryss fingre, here goes nothing…

Permalink Skriv en kommentar

Next page »